Våren har absolutt kommet til Bergen, og det har hjulpet på treningsmotivasjonen. Jeg elsker å trene og koser meg med det, men det må sies at det er slitsomt i disse dager når formen ikke er på plass. Særlig på sykkelen merker hver eneste dump og finner nye motbakker på steder jeg før har tenkt var flatt. Dessuten synes jeg det er motvind overalt. Noen som kjenner seg igjen? For selv om mange mener jeg trener for mye til å være i «dårlig form», så er de tingene relative. Jeg er langt fra der jeg var og ønsker å være 🙂
Men sånn er det. Det tar tid. Jeg hadde håpet det var som å trene opp kondisen fra bare å være dårlig trent, men det viser seg visst at det er en litt treigere prosess. Men det går framover, smått om smått. Innimellom går det hardt utover tålmodigheten, men da må jeg bare stoppe opp og puste. Det er jo dette jeg vil.
Overgangen til å komme tilbake i 100% jobb har naturlig nok vært hard, men det ser ut som det stabiliserer seg nå. Jeg er ekstremt glad jeg har hjelp fra fysio med treningssopplegg i denne prosessen. Det er som han sier lett for å bli utålmodig, gå på litt for hardt og få en smell igjen. Sånt vil forlenge hele veien tilbake og det vil jeg absolutt ikke. Det tar lang nok tid som det er 🙂
En positiv ting er jo at det nå er over et år siden jeg gikk på smellen, og sånn sett er jeg faktisk i bedre form enn for ett år siden. Hurra? 😛
Men først og fremst er det utrolig deilig å trene igjen, å kjenne at kroppen fungerer bedre og bedre. Ta de små framskrittene jeg får og sette pris på de.
Og så er det såklart viktig å gjøre ting for å kose seg og få vårstemning og overskudd, både med venner og familie utenom trening da. Restitusjon og positiv input.