Romjulen er for meg synonymt med lesing. Jeg leser ikke så mye bøker, selv om jeg elsker det, rett og slett fordi pensumlitteraturen har fylt den kvoten de siste årene. Julen derimot, har alltid vært pensumfri sone. Jeg har det dessuten med å forsvinne så langt inn i bøkene at jeg kan glemme mitt eget liv, og det passer ikke alltid inn i hverdagen. I ferier derimot, passer det perfekt. Minst en bok, og den blir som regel slukt på 1-2 dager.
Selv om studietiden er over og arbeidslivet i helsevesenet aldri tar ferie, har jeg noen fridager innimellom. Her er mitt utvalg denne julen:
Jeg var en tur innom London på vei til Spania forje uke, og plukket med meg to blader derfra. Et om landeveissykling, for forhåpentligvis å få litt motivasjon, det andre et rent triatlonblad. Jeg har aldri sett det i Norge (ikke det at jeg har leitet så lenge og godt), så det måtte sjekkes ut. Har egentlig bare bladd lett gjennom de foreløpig, og de virker ok. Jeg har nemlig blitt totalt oppslukt (overraskende nok) av Chrissie Wellington sin bok som jeg fikk til jul.
Triatlondronningen, Queen of Kona, Chrissie Wellington har vunnet Ironman World Championship 4 ganger. Konkurransen sees på som den ultimate i triatlonverden, og kan sammenlignes med å vinne sykkelverdens Tour de France (i form av viktighet og prestasjon, ikke selve arrangementet og opplegget). Hun er altså en av verdens beste triatletene noensinne. Jeg leste anmeldelsen av boken i et blogginnlegg til Allan Hovda akkurat i tide til å sette den på ønskelisten til jul.
Jeg ble rett og slett sugd inn i Chrissies verden fra første setning og er omtrent halvveis i boken nå. Hun har, i motsetning til de fleste andre toppidrettsutøvere, ingen lang merittliste og var totalt ukjent da hun slo gjennom i 2007 i en alder av 30 år. Et stort talent derimot, det har hun. Boken handler om hele livet hennes, og hun deler virkelig med leserne. Jeg er som sagt snart halvveis, og først nå begynner historien om profflivet som triatlet. Jeg kan komme tilbake til hva jeg synes om boken når den er ferdiglest. En ting er i hvert fall sikkert: Hun er ekstrem. Og hun er vanvittig rå.
Født til å løpe er jo en klassisker. Den er fascinerende, men jeg må innrømme jeg sliter litt med å komme ordentlig i gang med den.. Jeg er avhengig av litt action fra starten, og denne er ganske treig, synes jeg. Men jeg gir ikke opp enda.
I dag ble det også tid til en rulleøkt med julefilmen The Holiday. Da ble det både julekos og trening, en skikkelig vinn-vinn situasjon. Alt kan kombineres, ingen grunn til å droppe trening for julestemning!
🙂
ceciliecc.triboblen 